I Tanzania på den sørlige halvkule er Gabriellasenteret inne i den mest aktive delen av skoleåret og mye har skjedd av oppmuntrende gleder,
men også dyp sorg over en internatelev som ble smittet av Covid. Hennes liv stod ikke til å redde.
Til venstre i bildet sammen med sin gode venninne. Hun strever med å forstå at venninnen ble borte så plutselig. God oppfølging og ikke flere smittede.
Gabriellasenteret har denne gangen i samråd med foreldrene valgt å holde barna hjemme siden månedsskiftet juli/august. De har vært godt forberedt og hvert enkelt barn følges opp med hyppige telefoner med de pårørende. De håper å kunne åpne igjen i løpet av september. Under
den nye nedstengningen er medarbeiderne i aktivitet på senteret som forrige gang for å skaffe driftsinntekter. Neste infobrev skal handle om en flott utvikling på deres bakeri.
Terapiuker og en mulig endring
De drøfter nå om det blir nødvendig over tid å endre noen av
deres opplæringsprogrammer grunnet den langvarige pandemien. Lederne forteller at de nå daglig har telefoner fra tre-fire familier, altså rundt tusen som nå håper på hjelp hvert år. Dette er i seg selv svært gledelig og gir håp om at de på sikt kan hjelpe flere og flere til opplæring og verdige liv.
De siste årene har de tilbudt terapiuker med overnatting i
Gabriellas eget foreldreinternat til de mange pårørende med barn
som ikke kan få plass på Gabriella. Det er blitt en viktig læringsarena og en sosial møteplass for fortvilte og stigmatiserte familier. Pandemien kan komme til å tvinge fram en pause i dette programmet. Avstands-kravene er ikke lette å overholde i
dette tett befolkede området
Mens vi har hatt ferietid her hjemme har det absolutt skjedd mye positivt på Gabriellasenteret, til tross for smertefulle utfordringer knyttet til pandemien.